Jehovas vitners offisielle nettsted

Obadja 1-21

1 Obạdjas syn:

Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt om Ẹdom: «En meddelelse har vi hørt fra Jehova, og en utsending er blitt sendt ut blant nasjonene: ’Reis dere, og la oss reise oss mot henne til strid.’»

2 «Se, liten har jeg gjort deg blant nasjonene. Du er dypt foraktet. 3 Det er ditt hjertes formastelighet som har bedratt deg, du som har din bolig på den steile klippens tilfluktssteder, i høydene hvor han bor, mens han sier i sitt hjerte: ’Hvem styrter meg ned til jorden?’ 4 Om du gjorde din stilling høy liksom ørnen, eller om ditt rede ble anbrakt blant stjernene, ville jeg styrte deg ned derfra,» lyder Jehovas utsagn.

5 «Hvis det var tyver som kom til deg, hvis herjere kom om natten, hvor grundig ville du da ha blitt brakt til taushet? Ville de ikke stjele bare så mye som de ønsket? Eller hvis det var drueplukkere som kom til deg, ville de ikke da la en etterhøst bli tilbake? 6 Å, hvor grundig er ikke Esau blitt gjennomsøkt! Hvordan er ikke hans skjulte skatter blitt oppsporet! 7 Helt til grensen har de sendt deg. Nettopp de menn du hadde en pakt med, har alle bedratt deg. De menn du hadde fred med, har fått overtaket på deg. De som spiser mat sammen med deg, kommer til å legge et nett under deg; du vil være som en som ikke har skjelneevne. 8 Vil det ikke skje på den dagen?» lyder Jehovas utsagn.

«Og jeg skal visselig utrydde de vise av Ẹdom og skjelneevnen av Esaus fjellområde. 9 Og dine veldige menn skal bli skrekkslagne, Tẹman, fordi hver og én vil bli avskåret fra Esaus fjellområde ved å bli drept. 10 På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli avskåret til uavgrenset tid. 11 På den dagen da du stod avsides, på den dagen da fremmede førte hans militære styrke i fangenskap og utlendinger drog inn gjennom hans port og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

12 Og du burde ikke betrakte det som er å se på din brors dag, på hans vanskjebnes dag; og du burde ikke fryde deg over Judas sønner på den dag da de går til grunne; og du burde ikke fortsette å være stor i munnen på deres trengsels dag. 13 Du burde ikke komme inn i mitt folks port på deres ulykkes dag. Du, ja du, burde ikke betrakte hans katastrofe på hans ulykkes dag; og du burde ikke rekke ut hånden mot hans velstand på hans ulykkes dag. 14 Og du burde ikke stå ved veiskillet for å avskjære hans unnslupne; og du burde ikke overgi hans overlevende på trengselens dag. 15 For Jehovas dag mot alle nasjonene er nær. Slik du har gjort, vil det bli gjort mot deg. Din handlemåte vil vende tilbake over ditt eget hode. 16 For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, slik skal alle nasjonene stadig drikke. Og de skal visselig drikke og helle i seg og bli som om de aldri hadde vært til.

17 Og på Sion-fjellet, der skal de som slipper unna, vise seg å være, og det skal bli noe som er hellig; og Jakobs hus skal ta i eie de ting de skal eie. 18 Og Jakobs hus skal bli til en ild og Josefs hus til en flamme, og Esaus hus skal bli som halmstrå; og de skal sette dem i brann og fortære dem. Og det kommer ikke til å være noen overlevende av Esaus hus; for Jehova selv har talt. 19 Og de skal ta Nẹgev i eie, ja Esaus fjellområde, og Sjefẹla, ja filisterne. Og de skal ta Ẹfraims område og Samạrias område i eie, og Bẹnjamin skal ta Gịlead i eie. 20 Og hva denne festningsvolls landflyktige angår, kommer det som kanaaneerne eide, helt til Sạrefat, til å tilhøre Israels sønner. Og Jerusalems landflyktige, som var i Sẹfarad, skal ta byene i Nẹgev i eie.

21 Og frelsere skal i sannhet dra opp på Sion-fjellet for å dømme Esaus fjellområde; og kongedømmet skal bli Jehovas.»